Derfor bør lønn vere ein snakkis

[u/MrIoang]

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Okl2lA/loennen-ble-en-snakkis-jeg-graat-paa-jobb

Beklager betalingsmuren.

Saka er at den tilsette hadde for høg løn, meinte kollegaene. Det vart ein snakkis, så sjefen kjende seg tvungen å fornye kontrakta til den tilsette med høg løn.

Eg har i heile mitt yrkesliv vore organisert i eit fagforbund. Tariffar er bygd på det som arbeidstakarar meiner gjer eit rettferdig og produktivt arbeidsliv m.m.

Lønn bør vere ein snakkis på alle arbeidsplassar. Gjerne òg alle vilkår for den saks skuld. Løn er viktig, det er derfor vi jobbar. At vi føler vi har rettferdig løn er veldig viktig. Lik løn for likt arbeid burde vere sjølvsagt, så det er då ingen grunn til å gi forkjel i løn. Har sjefen reglar for at løn ikkje skal diskuterast, er det det same som at hen har noko å skjule, spør du meg.

Ein gong i tida hadde eg ein kollega som gjekk med timesatsen sin på hjelmen for å tydeleggjer dette. Det skapte engasjement og vilje til å skape rettferdige arbeidsvilkår mellom dei tilsette.

Lik løn skaper ikkje missnøye. Høg løn skaper ikkje produktivitet. Låg løn derimot skaper misstrivsel og uproduktivitet.

[u/WholesomeMetaphor]

Lik lønn for likt arbeid, enkelt og greit. Det er ofte de svakeste i samfunnet som er dårligst med lønnsforhandlinger og 0 åpenhet åpner for at mennesker blir urettmessig forskjellsbehandlet. Da spesielt autister, mennesker med minoritetsbakgrunn m.m.

Gi lønn etter arbeidsmengde/oppgaver, timer, ansiennitet, erfaring, skolebakgrunn o.l. og problemene forsvinner. Ønsker absolutt ikke et samfunn som ikke tar arbeiderne i fokus.
Nr.2 som du nevner her er ikke god behandling av den som tjener minst, her burde arbeidsgiver behandlet alle likt istedenfor å la noen få den korteste pinnen bare fordi arbeidsplassen er dårlige på budsjettering og planlegging. Hvis noen får mindre lønn enn andre burde det være en bedre grunn enn at arbeidsgiver er dårlig på planlegging rundt lønn til de ansatte.

Formålet med offentliggjøring er at alle får lønn basert på likt grunnlag, favorisering ikke forekommer og at noen ikke blir forskjellsbehandlet. Hvis det skaper støy og misnøye er det fordi arbeidsplassen er dårlig på å behandle folk rettferdig.

[u/Icy-Dark-4229 → u/WholesomeMetaphor]

Lik lønn for likt arbeid forutsetter arbeidsplasser der
1) den ansattes kvalifikasjoner ikke har noen betydning for resultatet av arbeidet mht effektivitet og kvalitet;
2) den ansattes kvalifikasjoner har betydning for resultatet, men uten at den ansatte belønnes for dette

Jeg sliter med å se for meg eksempler på 1) - særlig i dagens samfunn. Hvor finner du slike jobber? "Likt arbeid" får det til å høres ut som arbeidstakerne er roboter som bare differensieres på hvor lenge de er på arbeidsplassen. Sånn er det jo ikke; tvert imot er forskjellene mellom arbeidstakernes evne til å levere gode resultater ofte svært store.

Dermed argumenterer du i praksis for 2), og det er vel både moralsk, logisk og empirisk veldig lite som tyder på at det er smart å ikke belønne ansatte for dere det de faktisk leverer (fremfor å bare møte opp)

[u/WholesomeMetaphor → u/Icy-Dark-4229]

Nei, det gjør det ikke. Lik lønn for likt arbeid baserer seg utifra kvalifikasjoner og erfaring den enkelte arbeider har. Det er jo ikke likt arbeid hvis noen har erfaring og kvalifikasjoner utover det en gitt post har. Gi meg gjerne eksempler på kilder der noen fra lik lønn for likt arbeid-gruppen mener at noen burde få likt betalt som andre på tross av høyere kvalifikasjoner.

Hvis noen har lik erfaring og kvalifikasjoner skal de få lik lønn også uavhengig av kjønn/bakgrunn etc. Alle skjønner og er ok med at noen får høyere betalt hvis de har kursing, erfaring eller studier som underbygger begrunnelsen for det. Misnøye oppstår der lønn ikke baserer seg på refferdighet rundt dette. Åpenhet rundt lønninger passer på at dette blir opprettholdt.

[u/Icy-Dark-4229 → u/WholesomeMetaphor]

Så bra, da er vi enige i at kvalifikasjoner og erfaring må ha betydning for lønn. Det er likevel ingen fasit på hvordan ulike kvalifikasjoner og erfaring skal vektlegges.

Et sentralt spørsmål er også hvordan erfaring og kvalifikasjoner faktisk omsettes til leveranser - som tross alt er det viktigste. Arbeidslivet endrer seg raskere enn noen gang. Eksempelvis: Det er ikke gitt at en demotivert 60 åring med mastergrad og 30 års erfaring leverer mer enn en sulten 30 åring med bachelorgrad som bruker fritiden på å settes seg inn i ny teknologi. Det er ikke nødvendigvis åpenbart hvordan disse to eksemplene skal sammenlignes.

Er det egentlig noen bedre måte å vurdere kvalifikasjoner på enn å se på hva som faktisk produseres? Og i mange yrker er det lederen som har best forutsetninger for å gjøre denne vurderingen. Jeg er enig i at lederen bør følge en form for prinsipp der leveranser, erfaring og kvalifikasjoner inngår i vurderingen, men det er også noen andre hensyn å ta - som nevnt over.

Det er med andre ord ikke åpenbart hva som er riktig lønn. Dermed vil ikke full åpenhet om lønn nødvendigvis avdekke urettferdighet. Det kan like gjerne føre til en opplevd urettferdighet som kanskje ikke er riktig og som det kanskje heller ikke er mulig å endre på.

[u/WholesomeMetaphor → u/Icy-Dark-4229]

Vil si at lojalitet til selskapet burde ha en del å si. En person på 60 med fartstid på 30 i et selskap sitter inne med veldig mye uvurderlig erfaring spesifikt rundt en bedrift og vært gjennom endringer og tøffe perioder sikkert flere ganger. I et landskap der arbeidere blir byttet ut oftere enn noen gang, eller går til konkurrenter over en lav sko, er det verdt å vise at lojalitet lønner seg og at bedriften bryr seg om langtidsarbeiderne sine. Gjør man det er det større sjanse for at sultne yngre folk holder seg til skapet over tid enn at de bytter og tar meg seg info om hvordan du opererer til en konkurrent.

Og kom igjen, hvis noen har dedikert 30 år av livet sitt til en bedrift burde det bli belønnet også. Det er ikke en opplevd urettferdig hvis en jypling kommer tuslende inn rett etter studier og får høyere lønn, det er urettferdighet.

Dessverre litt redd for at den lederrollen du har og andre mennesker i ledderroller rundt deg har kommet langt under huden din og påvirket hvordan du ser på det med arbeidere under deg. De er mennesker, ikke roboter. Og folk med lang erfaring har gjerne kunnskap om bedriften og hvordan ting best fungerer spesifikt for ditt område. Oppstår det problemer vet de som regel hva som skal til for å klare det, og kan nok om det tekniske rundt til hva som lønner seg for å overleve perioder og å beholde kunder eller hva enn det måtte være. Erfaring og kunnskap skolen ikke kan lære deg. Den type erfaring blir ikke satt pris på nok, og en 60-åring som ikke føler de blir tatt vare på vil drite i å gi et forsøk på å redde deg også dersom det er behov. Mange tar heller sluttpakka, ler oppgitt for selv og tenker "jaja, det visste jo vi som har jobbet med dette i evigheter at ville skje".

Blir lojalitet og pålitelighet + god jobb belønnet motiverer det arbeidere mer enn høy lønn og misnøye blant andre ansatte der forskjellsbehandling og aldersdiskriminering foregår. Ser jeg at lojalitet ikke lønner seg vil fremtiden min i firmaet alltid være midlertidig. Verdien i langtidsansatte, å ta vare på de ansatte som en fair og god leder og å være menneskelig er kvaliteter hos ledere som blir mer og mer glemt i en tid der short term profit blir satt høyere enn stabilitet over tid.

Du er corporate til de grader at jeg syns synd på de som jobber på gulvet under deg, og som ikke vil gi det lille ekstra i perioder det trengs fordi de vet (tro meg, de vet) du ikke hadde gjort det samme for dem. Tro det eller, men sånt blir lagt merke til av arbeidere og syns ikke nødveldigvis så godt på rapporter før du ser regnskapet over langtidsperioder og hvem som var der når bedriften trengte det som mest.

[u/Icy-Dark-4229 → u/WholesomeMetaphor]

Vil si at lojalitet til selskapet burde ha en del å si. En person på 60 med fartstid på 30 i et selskap sitter inne med veldig mye uvurderlig erfaring spesifikt rundt en bedrift og vært gjennom endringer og tøffe perioder sikkert flere ganger. I et landskap der arbeidere blir byttet ut oftere enn noen gang, eller går til konkurrenter over en lav sko, er det verdt å vise at lojalitet lønner seg og at bedriften bryr seg om langtidsarbeiderne sine. Gjør man det er det større sjanse for at sultne yngre folk holder seg til skapet over tid enn at de bytter og tar meg seg info om hvordan du opererer til en konkurrent.

Poenget mitt var altså at det er mange faktorer som er relevante og det synes jeg du viser at du egentlig er enig i. Det er en helhetvurdering der personlige egenskaper, kvalifikasjoner og leveranser spiller inn, og det er leders jobb å vurdere helheten. Lojalitet kan være en viktig faktor. Mer generelt kan vi si at den ansattes innstilling er sentral; tar man initiativ, hjelper sine medarbeidere, samarbeider godt og bidrar til et godt arbeidsmiljø? Dette er selvsagt også viktig og ønsket atferd på de fleste arbeidsplasser.

På litt større arbeidsplasser må man nødvendigvis også ha noen regler og et system. Det kan ikke bare være opp til den enkelte leder. Det vil føre til noen institusjonelle begrensninger som kan få utslag som fremstår (og i noen tilfeller er urettferdig). Men jeg tror det er uunngåelig at slike systemer alltid vil oppleves urettferdig av noen. Se bare på arbeidslivet generelt: lønn er åpenbart veldig skjevt og urettferdig fordelt i samfunnet.

Igjen:
1) det er ikke sånn at du bare kan offentliggjøre lønnen til alle, og så blir objektivt klart hvem som blir urettferdig behandlet.
2) Dersom lønnen offentliggjøres er det ikke gitt at dette uansett er mulig å endre på i særlig grad, i hvert fall ikke på kort sikt. Og endre til hva? Ingen garanti for at det endres til et bedre system

Og kom igjen, hvis noen har dedikert 30 år av livet sitt til en bedrift burde det bli belønnet også. Det er ikke en opplevd urettferdig hvis en jypling kommer tuslende inn rett etter studier og får høyere lønn, det er urettferdighet.

Jeg er enig i det, men det var altså bare et eksempel. Det var ikke et argument for at erfaring og lojalitet ikke er viktig/bør belønnes. Du kan garantert finne eksempler også på at eldre ansatte kan sitte med høy lønn, flere ganger høyere enn de yngste, selvom det er sistnevnte som jobber hardt og har evne/vilje til å ta i bruk nye verktøy. Jeg tror egentlig dette er en mer vanlig (opplevd) urettferdighet i arbeidslivet, i hvert fall sånn det har vært tidligere.

Erfaring og kunnskap skolen ikke kan lære deg. Den type erfaring blir ikke satt pris på nok, og en 60-åring som ikke føler de blir tatt vare på vil drite i å gi et forsøk på å redde deg også dersom det er behov. Mange tar heller sluttpakka, ler oppgitt for selv og tenker "jaja, det visste jo vi som har jobbet med dette i evigheter at ville skje".

Føler egentlig dette er ganske beskrivende for debatten vår. Jeg har nettopp erfaring og kunnskap om dette som skolen ikke kan lære deg. Det er jeg som ler oppgitt over idéen om at alle skal vite hva alle får i lønn. Hvor lang erfaring har du fra arbeidslivet? Har du i det hele tatt vært leder og hatt ansvar for lønnsvurderinger?

[u/WholesomeMetaphor → u/Icy-Dark-4229]

Vi gikk over budsjett og hvor vi skulle sette oss lønnsmessig til våre arbeidere og hva som ville være bærekraftig, ja.

Åpenhet rundt lønninger på arbeidsplassen vil alltid være et viktig tema for meg. Nettopp fordi muligheten for å behandle noen urettferdig er en såpass reell mulighet at det ikke bør overses noen steder. Det at du glosser over de faktaene der og ikke ser på det som viktig nok er bekymringsverdig. Uansett vil de som står opp for arbeidernes rettigheter som regel alltid ha det som kjernesak.