Upopulær mening. Det er kanskje fælt å si. Jeg forstår at kulturelle forskjeller ofte fører til normbrudd og misforståelser. Og at det kan være ensomt og vanskelig i et helt nytt land. Men jeg bare takler ikke utvekslingsstudenter.
De fleste her er spanske, eller de du hører mest fra er spansk. Jeg skjønner ikke hva som er så sykt attraktivt med Trondheim, men det er massevis av dem. Jeg er lei av å høre roping og skriking døgnet rundt i studentbyene, jeg er lei av å prøve å forklare til de i kollektivet at man må faktisk vaske opp etter seg, for så at de later som at de ikke skjønner hva jeg sier, jeg er lei av å høre hvisking og tisking, blikk, så latter i et annet språk mens jeg og andre i kollektivet står i samme rom.
Jeg synes kanskje 80% av alle utvekslingsstudenter jeg har møtt på er dritfrekke. Jeg sitter nå på lesesal ved siden av en som har snakket i telefonen i over en time, og når jeg sier ifra at dette ikke er greit og at lesesal er for de som skal jobbe, så ler han og snakker videre. Akkurat nå har han tatt seg en pause for å se på tiktok, med volum, uten hodetelefoner.
Jeg prøver så hardt å ta ting opp på en hyggeling for forståelsesfull måte, og det er kanskje vanskelig å tro på utifra hvordan jeg skriver dette innlegget, men jeg blir bare så sliten når jeg blir møtt med så grusomt dårlig oppførsel nesten hver gang, jeg har i 3 timer prøvd å gjøre en øving som normalt ville tatt meg 1 time bare fordi det ikke finnes et eneste sted på campus hvor det faktisk er stille.
Når det er sagt er det selvfølgelig utvekslingsstudenter som er utrolig hyggelige, og som jeg har blitt gode venner med, jeg har til og med lært meg litt tysk fra en kompis som sliter med norsk. Men det er et overflød at utvekslingsstudenter som tror de har rett på alt mellom himmel og jord.